Ansvar ved eksisterende og nye tiltak

Grunneiers ansvar

Grunneier kan være både privatpersoner, virksomheter, kommunen og staten.

Grunneier har:

• ansvaret for bekkeløpet og ansvar for skader, håndtering av overvann og oversvømmelse av bekkeløp på egen eiendom.
• ingen lovfestet plikt til å sikre eksisterende bebyggelse mot flom.
• kan bli erstatningsansvarlig overfor tredjemann for skader som skyldes manglende sikring/ vedlikehold på egen eiendom.

Utfører grunneier selv et sikringstiltak, vil denne ha vedlikeholdsansvaret jf. vannressursloven § 5, jf. § 37. Tiltakshaver vil da være «den ansvarlige» etter loven.

Tiltakshavers ansvar

Den som gjør tiltak i bekkeløp eller har overvannsanlegg i bekkeløpet vil kunne bli erstatningsansvarlig for skader som skyldes tiltaket.

• Tiltakshaver er i dag pliktig til å håndtere overvann ved nye tiltak.
  • Etter § 27-2 femte ledd og byggteknisk forskrift § 15-8 første og andre ledd er tiltakshaver etter gjeldende rett pliktig til å gjennomføre tiltak slik at overvann i størst mulig grad fordrøyes på eiendommen.
• Utfører grunneier selv sikringstiltaket, vil denne ha vedlikeholdsansvaret jf. vannressursloven § 5, jf. § 37.
  • Tiltakshaver vil da være «den ansvarlige» etter loven.

Kommunens ansvar som offentlig myndighet

Kommunen som utgangspunkt ingen plikter til å sikre eksisterende bebyggelse mot flom eller plikt til å iverksette sikringstiltak i bekkeløp for å hindre oversvømmelse.

• Har kommunen opptrådt uaktsomt vil kommunen kunne bli erstatningsansvarlig etter skadeerstatningsloven § 2-1 om det skulle skje en hendelse.

Etter naturskadeloven § 20 fremgår at kommunen skal treffe forholdsregler mot naturskader slik det er bestemt i plan- og bygningsloven, samt «nødvendige sikringstiltak».

• Dette er ikke en sikringsplikt, som pålegger kommunen et ansvar for rent forebyggende tiltak, men en bestemmelse som kun gjelder ved avvergelse av skade/redningsaksjon.

Kommunen har et generelt ansvar for samfunnstryggheten etter sivilbeskyttelsesloven § 14 og § 15– og skal utarbeide ROS-analyser.

• Sivilbeskyttelsesloven gir ingen plikt for kommunene til å iverksette forebyggende tiltak for å redusere risiko som avdekkes i ROS analysen. Slike plikter reguleres gjennom særlovgivningen.

Kommunens ansvar som plan og byggesakmyndighet – ved nye tiltak

Plan- og bygningsloven (heretter pbl.) skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier med videre, jf. lovens § 3-1 bokstav h.

Kommunens ansvar er begrenset til ny bebyggelse - og at denne plasseres sikkert for flomfare - gjennom planarbeidet og i byggesak jf. pbl. § 28 -1.

• Gis byggetillatelse og byggegrunnen viser seg ikke å være tilstrekkelig sikker kan kommunen bli erstatningsansvarlig.

Kommunen er pålagt en utredningsplikt ved reguleringsvedtak.

Pbl. § 4-2 andre ledd andre ledd stiller krav om konsekvensutredning dersom planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Pbl. § 4-3 stiller krav om utarbeidelse av en «ROS-analyse» ved utarbeidelse av planer for utbygging.

• Kommunen kan bli erstatningsansvarlig dersom det ikke er gjennomført ROS- analyse. Dette vil bl.a. gjelde der det er risiko for flomfare/erosjonsskader knyttet til bekkeløp.
  • Kommunen må kunne stole på fagkyndige utredninger, med mindre det foreligger forhold som taler i motsatt retning.

Når det er kjent at en reguleringsplan ikke stiller krav om tilstrekkelige sikringstiltak, og det søkes om etablering av nye tiltak innenfor planene, må kommunen likevel kreve at tiltakshaver fremlegger dokumentasjon på tilstrekkelig sikringstiltak.

• Mener kommunen at tiltakene ikke kan avverge risikoen for skade, må kommunen vurdere å nedlegge bygge- og deleforbud i henhold til pbl. § 28- 1, annet ledd.
• Kommunen kan bli erstatningsansvarlig hvis det senere oppstår skader som følge av at kommunen ikke har stilt krav om tilstrekkelige sikringstiltak.
• Nytt i plan- og bygningsloven er og at kommunen på nærmere vilkår vil kunne stille krav til tiltak på bebygde eiendommer etter ny § 31-14.
  • Bestemmelsen gir kommunen kompetanse til å pålegge eier eller fester overvannstiltak i form av pålegg om å sørge for forsvarlig håndtering og/eller avledning av overvann på egen bebygd eiendom.
  • Dette er begrenset til det det er «nødvendig for å avverge fare for skade eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø» og uten uforholdsmessig stor kostnad.

Akutt forurensning er forurensing av betydning som inntrer plutselig og som ikke er tillatt, jf. definisjonen i forurensningsloven § 38. Går en bekk over sine bredder og det medfører fare for akutt forurensning, har kommunen en aksjonsplikt i henhold til lovens § 46. Det er likevel forurenseren som har ansvar for eventuelle skader og tiltakene. Kommunen aksjonerer på vegne av forurenseren.

Et sikringstiltak vil være å regne som et vassdragstiltak i henhold til vannressurslovens 3. Etter § 5, jf. § 37 skal «den ansvarlige» sørge for at tiltak i vassdraget vedlikeholdes jf. det som er sagt ovenfor. Den typisk ansvarlige vil være den/de som utfører tiltaket.

Når kommunen eller NVE gjennomfører et sikringstiltak vil kommunen som hovedregel få et vedlikeholdsansvar for sikringstiltaket jf. vannressursloven § 3 jf. § 5, jf. § 37.

Om grunneieren selv utfører sikringstiltaket vil denne ha vedlikeholdsansvaret jf. vannressursloven § 5, jf. § 37. Tiltakshaver vil da være «den ansvarlige» etter loven.

Om kommunen gir tilskudd til et allerede etablert sikringstiltak vil ikke kommunen anses som «den ansvarlig» for tiltaket – og derfor ikke ha noe vedlikeholdsansvar.

Hvis den ansvarlige ikke overholder vedlikeholdsplikten vil denne kunne bli erstatningsansvarlig.

Kan utløses etter naboloven, vannressursloven og/eller forurensningsloven.

Tre vilkår må oppfylles:

• Erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag
• Økonomisk tap
• Årsakssammenheng

Hvilken kjennskap kommunen og utbygger hadde til flomfaren da en utbygging ble godkjent er da vesentlig for om kommunen vil være ansvarlig.Hvis den ansvarlige ikke overholder  vedlikeholdsplikten vil denne kunne bli erstatningsansvarlig jf. det som er sagt ovenfor i tilknytning til vannressursloven.

Om det foreligger ansvar og hvor langt dette eventuelt rekker, beror på en konkret vurdering som i mange tilfelle vil forutsette sakkyndig kompetanse. Det ovennevnte er ikke uttømmende om verken kommunens, grunneiers eller NVE sitt ansvar eller plikter.

Hverken grunneier eller kommunen har noen plikt til å iverksette sikringstiltak for eksisterende bebyggelse.

Både grunneier, tiltakshaver og kommune kan imidlertid bli erstatningsansvarlige for forskjellige forhold.

Både kommuner og grunneiere/privatpersoner kan søke NVE om økonomisk støtte (tilskudd) til sikringstiltak for områder med bebyggelse hvor man har identifisert og kartlagt faresoner. (Søknader må gå via kommunen.)

NVE er statlig flommyndighet og har ansvar for kunnskapsformidling, forebygging og håndtering og bistår grunneiere og kommunene med ulike former for sikringstiltak.