Konferansen var både med og for ungdom – men ikke minst om ungdom og ungdomskulturen hvor snitching­-begrepet henger løst og taushetskulturen brer om seg.

Konferansen var den første i sitt slag, og var en del av «Gi mening»-prosjektet Ringerike, Hole og Jevnaker har vært sammen om.

I salen satt ansatte i kommunene, ungdommer og de tre ordførerne.

Dette er snitching

Begrepet oversettes som tysting. Betegnelsen kommer opprinnelig fra USA og kriminelle miljøer, men begrepet er nå normalisert i helt ordinære ungdomsmiljøer – og brukes helt ned i barneskolen.

Ungdom selv beskriver snitch slik:

Å tyste på noen

Å si fra til en voksen, når noen har gjort noe dårlig/ulovlig

En som sladrer til en voksen om en hendelse som kan gi den «kriminelle» konsekvenser

Oppfattes du som en snitcher, spres dette i sosiale medier – gjerne sammen med trusler.

Smarttelefonen

Ungdommene ba de voksne om å ikke sammenligne med fortiden, men smarttelefonen var et uunngåelig tema flere ganger. For det er der mye skjer.

– Smarttelefonen er som en jetmotor. Mobilen gjør at porno, vold, hatmeldinger og dopselgere er bare et tastetrykk unna, sa Rakel Rohde Næss og Lilian Martinez Romero fra Universitetet i Sør-Øst Norge. 

De har forsket på snitching. Da har de blant annet spurt unge om de har fått meldinger som de synes er vanskelig å håndtere, og ikke har snakket med noen om. 

Utdraget salen fikk se var sterk kost.

Kan ikke du bare dø? Ingen vil savne deg.

Regner med at du har kniv i kjøkkenskuffen, kutt deg over pulsen håndleddet/halsen så dør du innen 5 min. Hvis du har en trapp så kan du henge deg i et tau så går det fort. Bare noen råd 😉 Snakkes

Du er så dårlig venn. Du er hore, stygg og feit. Er ikke rart du nesten ikke har venner

Forskerne understreket at dette var fra helt ordinære ungdommer – og ikke fra et særlig belastet miljø.

USN har forsket på snitching.jpg
Meldingene Lilian Martinez Romero og Rakel Rohde Næss viste frem var kraftig kost. Foto: Jevnaker kommune.

- Si ifra!

En som har følt dette på kroppen er Romeo Serrano (16) fra Lillestrøm. Dette fortalte han om hos NRK Debatten i fjor høst, hvor han deltok sammen med Næss.

Hans hovedbudskap var tydelig: 

Til ungdommen: 

– Si ifra til en voksen du stoler på! 

Til foresatte: 

– La barna deres prøve seg frem først! Du skal lære dem å klare seg selv.

De lokale ungdommene bekreftet senere det forskerne innledningsvis avslørte: Når foresatte reagerer blir det gjerne for voldsomt og for mye.

Selv vil han ikke slutte å si ifra.

– Jeg ønsker endring. Er det noe du ikke er fornøyd med, må du si ifra. Hvis ikke, skjer det heller ingen endring.

Romeo Serrano.jpg
16 år gamle Romeo Serrano hadde klare oppfordringer til sine jevnaldringer. Og de foresatte. Foto: Jevnaker kommune.

Aurora leder for Hole ungdomsråd deltok på konferansen
Aurora Strømsodd Tangen, leder Hole ungdomsråd, mottar et gavekort som takk for innsatsen. Foto: Gi Mening.

Dette sier de lokale ungdommene

Etter et gruppearbeid kom ungdommene tilbake med klare tanker om hva de forskjellige aktørene bør gjøre for å få en bedre situasjon. Veldig kort oppsummert:

  • Respekt for hverandre
  • Ungdom må snakke sammen, stå sammen og normalisere det å si ifra
  • Foresatte må kunne mer for å forstå mer – må lytte til ungdommen, gi råd og ikke overdrive
  • Tematikken bør inn i pensum og tas på alvor av skolene, som også bidra til å lage trygge skolemiljøer og ta opp problemene når de oppstår
  • Politikerne må involvere og lytte til ungdommen

– Alle MÅ forstå dette

Det siste tok ordførerne til seg på strak arm. 

De er tydelige på at elevrådene, barn og unges kommunestyre og ungdomsrådet blir enda viktigere fremover.

– Det er viktig å få de unge inn i den offentlige debatten, og det forsterker viktigheten av at vi MÅ ha disse arenaene i fremtiden, sier ordfører Lafton i Jevnaker kommune.

Ordførerne i alle de tre kommunene var umiddelbart tydelige på at Ungdomskonferansen må bli et årlig arrangement.

Ordfører.jpg
Ordfører Syver Leivestad deltok på ungdomskonferansen. Foto: Gi Mening.

Mer informasjon om konferansen og mediedekning