Ungdom bekymret over ungdomskulturen

- Russetiden begynner så tidlig i dag. Og vi etterlyser egentlig foreldrene, sier ei ung jente. 
–Planleggingen begynner allerede på ungdomsskolen. Vi hører om drikking i 9. trinn og i 10. trinn avtales det hvem som skal være på russebuss med hvem.
– Enkelte er jo i gang med dugnad allerede på ungdomsskolen, sier en av gutta.

Ungdommene var nylig i politirådet i Ringerike, Hole og Jevnaker. De kunne blant annet fortelle om en ungdomskultur med rus, press og ekskludering. En tendens de selv kaller skummel og fører til utrygghet der mange unge ikke våger å si ifra eller stå opp for seg selv.

Vi har valgt å la ungdommene være anonyme for at de skal slippe å bli utsatt for ekstra press fra medelever.

Ungdommene forteller om grupperinger der det ikke alltid er plass til andre. De får støtte av Frode Rensel, sosialpedagog på Hole ungdomsskole (HUS). 
- Vi ser at utenforskapet som russetiden kan medføre, er alvorlig og truer det sosiale livet, allerede på ungdomsskolen. Elevene på 9.ende snakker selvsagt allerede om buss siden 10.trinn planlegger, og 8.trinn følger nøye med. Det er kun busser til en brøkdel, samt at det er ekstremt dyrt. Da blir dette en sosial kamp om å få være innenfor. Sosiale medier har visket ut kullinndelingene og standarden for festkulturen settes jo der. Når alkohol og narkotika, og særlig kokain blir mer og mer vanlig blant 18 åringene, blir vi selvsagt bekymret for de som kommer bak. Det er ikke lett å være foreldre i dette heller. Frykten for å ytre seg og mene noe om dette er reel, og det er ikke bare elever som kjenner på dette med tysting og snitching. Vi deler derfor bekymringen fra ungdommene i denne saken og ønsker å heie på både de og foreldrene, samt forebyggende politi og andre skoler, i et tettere samarbeid om oppvekstsvilkårene i regionen vår, sier Frode Rensel.

Frode Rensel peker til slutt på at på HUS jobber de systematisk med forebygging av psykisk uhelse og rus på alle trinn, og har et mål om at elevene skal oppleve å være inkludert og å ha en god læringshverdag.

- Er du rik nok? Pen nok? På denne bussen er vi pene, og det er egentlig ikke du, sier helsesykepleieren som forteller om en situasjon der ei jente ble kastet ut av en russebuss.
- Det sier mye om hvilke verdier som er fremtredende i den gruppa. Jeg er helt overbevist om at ikke alle de 20 jentene på den bussen mener det, men det er ofte en sterk ledelse i gruppa og da er det vanskelig å si imot.

- Mange føler nok at de ikke er bra nok, sier ungdommene som forteller om avstemminger som avgjør om du får være med på en buss eller ikke. - Og det kan igjen føre til at flere tøyer grensene sine for å bli inkludert. Dersom du blir invitert med på nachspiel så er det ofte en forventning om at du må ta kokain, eller kjøpe med deg ett gram eller to for å ha med deg. Tror mange opplever at det er vanskelig å sette grenser, forteller de.

- Utfordringen er når det å si fra, blir sett på som snitching, sier en av gutta. Begrepet snitching oversettes som tysting.
Betegnelsen kommer opprinnelig kommer fra USA og kriminelle miljøer.

- En tyster er jo noe negativt, fortsetter han. - Jeg kunne ønske at vi kunne skille mellom det å si ifra og det å tyste. Det å si fra, er ikke nødvendigvis noe negativt. Man kan ha gode intensjoner. Man sier kanskje ifra fordi man er bekymret for noen.

Et eksempel ungdommen trekker fram er bruk av rusmidler. I 2023 ble det kjent at det var nærmest normalt å bruke hasj til hverdags og kokain til fest blant unge i Ringerike.

- Men når det å si ifra eller være bekymret for noen, blir sammenlignet med å tyste, blir en redd for å gjøre noe med det. Det er vanskelig å si fra dersom et medlem av russebussen tar kokain og du ser at personen har et avhengighetsproblem. En kan risikere å bli kastet ut av gruppa, bussen eller bli hengt ut på Jodel.

Jodel er en anonym chatteapp, der du kan dele bilder og tekst. - Det du er mest redd for er å bli hengt ut i en gruppe på Jodel eller Snapchat, sier en av ungdommene. – Det kan skje fordi du har gjort noe dumt eller som straff for snitching. Snap og Jodel blir som en gapestokk. Ungdommene forteller at i løpet av sekunder vet nærmest hele skolen om det du har gjort.

- Si at jeg har sagt til noen at jeg er bekymret for deg og ditt rusmisbruk. Da kan hun eller han legge ut initialene mine i en melding på Jodel der det står at jeg er en snitcher. Selv om ikke alle vet at det er meg, så går ryktene fort.

- Når noen blir kastet ut med initialene sine på Jodel så er det mange medelever som leser det, diskuterer og snakker om deg. Kanskje legges det ut bilder av deg. Da blir det at man vegrer seg for å si ifra, fordi konsekvensene blir for harde, skyter en av jentene inn.
- Man skal jo leve videre på skolen.

Nylig var altså disse ungdommene i politirådet. Politirådet er et samarbeidsorgan mellom øverste ledelse i Ringerike, Hole og Jevnaker kommuner sammen med lokalt politi. Rådet skal være et strategisk organ for blant annet kriminalitetsforebyggende arbeidet.
En av tilhørerne var ordfører Syver Leivestad. Han understreker at alle de tre ordførene deler samme bekymring. 

- Jeg blir jo bekymret over utviklingen. Det gjør veldig inntrykk å høre at ungdommene selv er bekymret for det de opplever og er vitne til, sier Leivestad.
Ordføreren forteller at både kommunen og politiet følger med på utviklingen, men ber også foreldrene om å være til stede.

- Vi må ikke være naive. Det er lett å tenke at det ikke handler om mine barn og deres venner. Jeg tror vi må tenke at dette angår oss alle sammen og at vi må bry oss om hva som skjer på hjemme-alene-festene og hvordan både vi, og barna våre, snakker til og om hverandre på sosiale medier.

Hva tenker du om russefeiringen som begynner stadig tidligere og koster mye penger?

- Jeg håper at dette blir et tema for familier med ungdom i huset. Hvilke diskusjoner har man hjemme om pengebruk i forbindelse med russetiden? Dersom dette starter allerede på ungdomsskolen så håper jeg at en kan stille spørsmålet; er det greit? Jeg håper at det er rom for å snakke om utfordringene rundt russetiden hjemme. Det er foreldrenes plikt å følge med på hva ungdommene foretar seg. Jeg må si det er fryktelig leit å høre at bruk av illegale rusmidler blant ungdom er i ferd med å bli normalisert i en del miljøer. Dette setter ungdommen vår på prøve.

Ungdommene etterlyser også foreldrene, at de følger opp og stiller spørsmål.
- Hvem er det barna mine henger med? Hvor ble det av barndomsvennene? I tillegg bør man lære barna sine at en skal være et godt medmenneske. At du skal tenke på de rundt deg. Selv om du kanskje har et bra utgangspunkt og venner, så er det mange som ikke har det. Dersom du er med i en gruppe, er du kanskje den som burde ta litt tak.

En av jentene minner om at selv myndige18 -åringer trenger oppfølging og støtte hjemmefra.

- Jeg er snart 18 år, men føler meg på ingen måte voksen. Vi trenger noen som passer på enten du havner i et miljø der du tar rus på lørdagskvelden eller om du er den som utestenger andre. Det er viktig å ha en å støtte seg på, en trygg og god voksen.