Handlingsplan for næringsutvikling - gi innspill!

Planen skal være et styringsverktøy for både administrasjonen og politikere, og er retningsgivende for kommunens arbeid med næringsutvikling. Planen skal bidra til at vi tenker og handler langsiktig, og dermed gir forutsigbarhet for næringslivet.

Revidert næringspolitisk strategi - Fremover sammen, inneholder regionens felles prioriteringer for å nå målene om flere arbeidsplasser med høyere verdiskapning. For å oppnå målene må vi jobbe på tvers av kommunegrenser og sammen med næringslivet.

Kommunestyret behandlet regional næringsstrategi 13. juni 2022. Følgende vedtak ble fattet:

1. Hole kommune slutter seg til hovedtrekkene i forslag til «Framover sammen», næringspolitisk strategi for Ringeriksregionen, men mener FNs bærekraftsmål må være en av hovedstrategiene.
2. Forslag om tillegg: Hole kommune vil i sin handlingsplan ha FNs bærekraftsmål som en tydelig ramme og ha styrking av eksisterende næringsliv som en hovedstrategi.
3. Forslag om tillegg: Ved første rullering skal FNs bærekraftsmål være en tydelig ramme og styrking eksisterende næringsliv en av hovedstrategiene.

Kommunestyrets vedtak av strategiplanen i juni 2022 er tydelig på at FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for lokale tiltak. Kommunen skal gjennom samfunnsplanen legge til rette for både økonomisk og sosial bærekraft, og bærekraft for klima og miljø. I tillegg legger lokal klimaplan føringer for tiltak og satsninger. Bærekraft er ikke lenger et konkurransefortrinn, men en forutsetning og et grunnleggende premiss for næringsutvikling.

Kommunen er en nøkkelaktør for å realisere bærekraftsmålene ved at vi er nærmest innbyggerne, lokale bedrifter og organisasjoner og vi er ansvarlig for mye av den sosiale og fysiske infrastrukturen som påvirker levekår og utviklingsmuligheter.

I handlingsplanen har vi pekt ut tre bærekraftsmål som mest relevante for næringsutvikling: 8 – anstendig arbeid og økonomisk vekst, 9 - innovasjon og infrastruktur, 11 – bærekraftige byer og samfunn.

Målet med næringspolitisk strategi for Ringeriksregionen er å vise hva regionen i fellesskap skal prioritere for å nå målene som er satt for næringsutviklingen.

Overordnet mål for næringspolitikken i Ringeriksregionen:

FLERE ARBEIDSPLASSER OG HØYERE VERDISKAPING

For å nå målene skal satsingen skje på seks områder:

1. Proaktiv arealforvaltning og optimal bruk av tilgjengelige arealer     
2. Klynger og nettverk
3. Kunnskap og kompetansebygging
4. Trekke virksomheter og kompetanse til regionen
5. Entreprenørskap og innovasjon
6. Næringsutvikling knyttet til regional vekst og offentlige investeringer     

På bakgrunn av vedtak for næringspolitisk strategi og kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen arbeide for følgende langsiktige målsetninger:

• Styrke og opprettholde eksisterende næringsliv og kompetanse.
• Øke verdiskapningen per innbygger.
• Stimulere til økt bredde/mangfold i næringslivet.  
• Stimulere til nyskapning og nyetableringer.
• Stimulere til et næringsliv basert på bærekraftig ressursforvaltning.

Vi retter innsatsen der kommunen har mest mulighet for påvirkning, og der påvirkningen gir størst mulig effekt:

• Proaktiv arealforvaltning
• Klynger og nettverk 
• Kunnskap og kompetansebygging

Dette er tre av seks satsningsområder for kommunen i starten, og de som best oppfyller de lokale målene. Kommunen har attraktive arealer for bosetting, og knapphet på næringsarealer. Det blir derfor viktig å forvalte arealene på en god måte, og legge til rette for kunnskapsintensiv næring som er lite arealkrevende.

Handlingsplanen består av konkrete prosjekter, tiltak og aktiviteter som til sammen skal oppfylle de tre strategiske grepene i næringsstrategien.  
Tiltakene vil være en kombinasjon av næringsnøytrale tiltak med relevans for alle satsningsområder, og tiltak som er mer målrettet mot ett av de tre satsningsområdene, som f.eks. stolheis i kleiva.

Næringsutvikling og vekst i arbeidsplasser henger sammen med hvordan kommunen og regionen oppleves på parameterne besøks- og bostedsattraktivitet. Næringsattraktivitet består ikke alene av næringsmessige forhold. Her har Hole et fortinn ved at kommunen har gode og attraktive boområder, gode skoler og barnehager m.m.  Hole har som mål å opprettholde og utvikle en god balanse mellom økt bosetting og næringsutvikling. Vi har begrenset med areal til næring, og må derfor forvalte arealene på en god måte som skaper ønsket verdiskapning. Det betyr i korthet flere kontorarbeidsplasser som gir økt verdiskapning, og servicenæringer som gir et godt handelstilbud, gode opplevelser og dermed økt besøks- og bostedsattraktivitet.

I et regionalt perspektiv er det vekst i arbeidsplasser i regionen som er viktigst, vi er en felles bo- arbeidsmarkedsregion. Dersom størst vekst i antall arbeidsplasser skjer utenfor Hole kommunes grenser, så er det mindre vesentlig. Det er samlet vekst i regionen som er avgjørende, og for Holes del er det vel så viktig å bosette ønsket kompetanse i regionen.

Kommunen har blant de beste jordbruksarealene i landet, og bidrar dermed med viktige goder til felleskapet. Bredde og grønn omstilling i landbruket er viktig for en robust næring. Vi har derfor lagt vekt på tiltak som både øker verdiskapningen og som bidrar til grønn omstilling av landbruket.

Reiseliv og turisme er også en viktig næring i regionen. Flere store attraksjoner ligger i regionen og bidrar til viktig sysselsetting. For Hole er det viktig å videreutvikle det vi har, og få aktørene til å spille godt sammen både lokalt og regionalt.
Re-etablering av stolheisen i Kleiva vil bli en viktig motor for å utvikle næringen og underleverandører ytterligere.
 

Planen strekker seg over to år og skal rulleres. Det skaper fleksibilitet og gir gode muligheter for å evaluere og justere kursen under planperioden. Tiltakene skal være få og konkrete slik at de kan iverksettes og gjennomføres innen angitte frister. Målsetningene i planen er derimot langsiktige og vil følge rulleringen av planen.

Det er flere premisser som omtales i strategien som forutsetninger for å kunne lykkes med næringsstrategien. Vi trekker frem blant annet frem omdømme og Hønefoss som regionsenter. Det må jobbes langsiktig med å styrke assosiasjonene/omdømme til Ringeriksregionen knyttet til de satsingene som nå gjøres i næringspolitikken. Ringeriksregionens merkevare og omdømme må utvikles rundt fremtidens næringsliv og virksomheter som i størst grad forventes å bidra til vekst. I regi av USN er det utarbeidet en merkevarestrategi for næringslivet. Pt. er det ikke besluttet hvordan det skal arbeides for å iverksette merkevarestrategien.

Ulike studier viser at regioner med vekst har et regionsenter som sentral drivkraft for regionen som helhet. Hønefoss er regionsenteret i Ringeriksregionen. Et premiss for næringspolitisk strategi er at gjeldende byutviklingsstrategi for Hønefoss 2018–2040, følges opp. Den viser hvordan Hønefoss skal rigges for vekst og hvordan byen skal være drivkraft for utviklingen av hele regionen.

Bygging av Ringeriksbanen og ny E16 er tatt ut av nasjonal transportplan for 2024 og skaper usikkerhet om tidshorisont og gjennomføring, og skaper videre usikkerhet for kommunens planer. 

Utarbeidelse av planen har skjedd gjennom prosjektarbeid internt i kommunen, gjennom regionalt arbeid i næringsgruppen «Fremover sammen». I tillegg har prosjektgruppen fått viktige innspill fra næringsparkene og landbruket gjennom møter og dialog.
Planen sendes på høring til næringsparkene og større næringsaktører før politisk behandling.

Et stramt budsjett for 2023 og en stram økonomiplan for 2023-2026 er utfordrende for å nå målene. Det er derfor viktig å ta tak i tiltak som kan gjøres innenfor tjenesteområdenes rammer.
Søke tilskudd der det er relevant, er også viktig for å realisere tiltak særlig innenfor klynger og nettverkssamarbeid

Formannskapet får planen presentert i møte 7. desember, og kan gi innspill til planen. Formannskapet får planen til behandling 15.3.2023.

1. Proaktiv arealforvaltning og aktiv bruk av tilgjengelige arealer

Kommunen har ca. 306 dekar ferdig regulert areal til næringsformål.